VELKOMMEN
OM MUSEET
BESØKSINFO.
UTSTILLINGER
NYHETER
HVA SKJER?
SKOLE /BARN
RESTAURERING
FORSKNING

 

DOKUMENTASJON
KONTAKT
SØK
 
FORSKNING
 
  Kald Krig > Kald Krig Globen

Norsk Luftfartsmuseum ønsker å presentere den kalde krigen i større bredde. Den kalde krigen var en konflikt som preget hele verden og Nord-Norge ble særlig sterkt påvirket. Derfor vil vi bygge Kald Krig Globen i Bodø. Et museum som skal fokusere på den kalde krigen og dens konsekvenser i vid forstand.


Bakgrunn

Perioden fra den 2. verdenskrigs slutt og frem til 1989-90 har fått navnet Den kalde krigen. Konflikten har preget en hel verden på svært mange måter.

Norsk Luftfartsmuseum ønsker å bygge Kald krig-globen, et museum som kan sette fokus på den kalde krigens betydning for menneskene som levde i konfliktens skygge, og for de generasjonene som skal komme etter oss. Kald krig-globen tenkes bygget rundt følgende konsept:

- Den kalde krigen var et globalt fenomen, og Kald krig-globen skal ha et overordnet globalt perspektiv. De store ringvirkningene konflikten hadde regionalt og lokalt, skal imidlertid også belyses.

- Kald krig-globen skal vise de sentrale politiske, økonomiske og teknologiske utviklingsprosessene i verden under den kalde krigen.

- Kald krig-globen skal få oss til å stille spørsmål ved oss selv, våre holdninger og verdier. Verdier som understreker betydningen av åpenhet og gjensidig respekt på tvers av nasjonale, ideologiske og kulturelle grenser, skal bringes videre til dagens og fremtidens generasjoner.

Hvorfor et museum om den kalde krigen?

På grunn av den kalde krigens vidtrekkende betydning:

På det globale plan
Under den kalde krigen spilte ideologi og verdensbilde en stor rolle. Vi så en ideologisk todeling av verden. Vår verdensoppfatning ble i stor grad dominert av stereotypier med oss og dem - gode og onde - som sentrale kategorier. Dette har hatt vidtrekkende følger på flere plan. Mange store konflikter opp gjennom historien har resultert i våpenkappløp. Det spesielle med den kalde krigen er lengden og intensiteten, og atomvåpnenes truende tilstedeværelse. Svært store deler av supermaktenes bruttonasjonalprodukt ble brukt i kappløpet, og begge sider bygget sin militære beredskap omkring kjernefysiske våpenprogrammer. 

Etterhvert hadde de to super maktene utviklet våpen som var så kraftige at verden faktisk var truet av fullstendig utslettelse. Noen tall viser dette: På slutten av 1970-tallet var USA og Sovjetunionens kjernefysiske våpenlagre på sitt største. De to supermaktene hadde da mellom 20.000 og 30.000 atomvåpen hver. Den samlede sprengkraften tilsvarte én million Hiroshima-bomber, eller to til tre tonn TNT pr. menneske på jordkloden. Den kalde krigens fokusering på kjernevåpen og utvikling av kjernefysisk teknologi har også ført til spredning av kjernevåpen til andre stater enn de to supermaktene. Den kalde krigen har drevet frem en rivende teknologisk utvikling.

Denne utviklingen har også forårsaket sivile teknologiske fremskritt innen områder som luftfart, romfart og kommunikasjon. Internett ble for eksempel utviklet av det amerikanske forsvaret på slutten av 1970-tallet som et forsøk på å finne mindre sårbare kommunikasjonsmetoder. Under den kalde krigen opplevde verden en sterk økonomisk vekst. Veksten var størst i Vest, mens den var mer blandet i resten av verden. De store kostnadene ved våpenkappløpet bidro til Sovjetunionens sammenbrudd. Skillet mellom fattige og rike land ble større. Forskjellen ble mer merkbar enn før på grunn av bedre kommunikasjoner. På hvilken måte har den kalde krigen bidratt til denne utviklingen?

På det nasjonale og regionale plan.
Nord-Norge er den landsdelen som fikk merke den kalde krigen sterkest. I 1945 trakk russerne seg ut av Finnmark, og Nord-Norge sto igjen som et militært "tomrom". Norsk sikkerhetspolitikk frem til 1948 gikk ut på å bygge bro mellom Øst og Vest. På begynnelsen av 1950-tallet dreide imidlertid oppmerksomheten seg mot Nord-Norge. Norge hadde valgt side gjennom medlemskap i NATO og grenset til Sovjet - fienden. Et eventuelt sovjetisk angrep mot Vest ville skje også gjennom Nord-Norge. Hele Nordkalotten fikk en større betydning etterhvert som den kalde krigen utviklet seg. Norden ble et brennpunkt hvor den kalde krigen satte bestemte rammer for alle de nordiske land r.

Finland måtte trå svært varsomt i forholdet til Sovjet. Norge, Sverige og Danmark diskuterte på slutten av 1940-tallet muligheten av en forsvarsallianse. Da disse planene strandet, valgte Sverige nøytraliteten som sin sikkerhetspolitiske linje, mens Norge og Danmark gikk inn i NATO. Hvordan påvirket dette båndene mellom de nordiske naboene? Ettersom den teknologiske utviklingen gjorde luftrommet til den viktigste militære arenaen, viste Nordkalottens betydning seg på en ny måte: Regionen lå akkurat der avstanden i luftlinje mellom de to supermaktene var minst, nemlig over polarområdene.

Havområdene nord for Norge ble også viktige fordi Sovjets beste adgang til verdenshavene gikk her. På Kola-halvøya bygget Sovjet opp verdens største marinebase. Store deler av landets flåte av atomubåter fikk base der. I Norskehavet skulle NATO stoppe de sovjetiske marinestyrkene i tilfelle krig. Denne endringen i synet på Nord-Norges betydning, en direkte følge av den kalde krigen, ført til en voldsom militær opprustning av landsdelen. Nord-Norge ble NATOs første linje mot Sovjet. For å overvåke Sovjet bygget NATO opp et stort etterretningsapparat i Nord-Norge, som lå nært opp til Sovjet og basene på Kola. Lytte- og peileanlegg både til havs og på land ble anlagt langs den nordnorske kysten.

Nordkalotten ble sentral i NATOs militære strategi. I kjølvannet av dette ble kommunikasjonsnettet i Nord-Norge - veier, flyplasser, m.m., opprustet. Dette ble hovedsakelig betalt av USA, gjennom NATOs infrastrukturhjelp. Landsdelen opplevde en betydelig økonomisk vekst. Tidligere sto Nord-Norge på mange måter økonomisk tilbake for Sør-Norge. I skyggen av den kalde krigen tok landsdelen igjen forspranget. Den kalde krigen var også en sentral del av norsk politikk. Den 2. verdenskrig bidro til fremveksten av Arbeiderpartiets "maktmonopol" i tiden etter 1945. Den kalde krigen og Norges plassering i konfliktbildet skapte sterk indre strid i partiet og førte til splittelse og tapet av makten til de borgerlige partiene i 1963 og 1965.

På det lokale plan
Når Nord-Norge skulle bli NATOs første forsvarslinje, trengte man et strategisk sted å plassere det regionale hovedkvarteret. Stedet måtte ha gode kommunikasjoner sørover og være i stand til å ta imot store militære forsterkninger fra luft og vann. Det måtte ikke ligge for nært den sannsynlige fronten og dermed være utsatt, men heller ikke for langt unna. Det måtte dessuten kunne fungere som springbrett for offensive operasjoner mot de sovjetiske basene på Kola. Stedet ble valgt på 1950-tallet, og det ble Bodø. Bodø var ingen militær "bakevje" tidligere heller.

Den tyske okkupasjonsmakten hadde også sett byens strategiske beliggenhet. Men da særlig fordi man fryktet at en engelsk landgang i Bodø ville dele Norge i to. Rundt om i Bodø kan vi den dag i dag se rester av festningsverk som tyskerne bygget her under krigen. Mange av dem ble brukt av det norske forsvaret etter krigen. Bodøs første flyplass ble også bygget under krigen. Og byen ble plukket ut av Wehrmacht som velegnet til å statuere et eksempel ved hjelp av terrorbombing i 1940.

Med valget av Bodø som hovedkvarter for Nord-Norge i Øst-Vest-konflikten, fikk Bodø en helt ny og sentral posisjon, både for Norge og NATO. En stor flyplass ble bygget. Militærbaser, forsvarsanlegg overfor potensielle angripere, sambandsnett, anlegg for radarovervåkning og innsamling av informasjon om fienden ble anlagt. Bodø ble faktisk USAs første forsvarslinje gjennom oppbyggingen av systemer for såkalt tidlig varsling av eventuelle sovjetiske angrep. I 1960 ble byen for alvor satt på kartet i den kalde krigen. Et amerikansk spionfly av typen U2 på vei fra Pakistan til Bodø ble skutt ned over sovjetisk territorium. NATOs voldsomme satsing på Bodø ga store ringvirkninger for hele Nord-Norge, og for Bodø i særdeleshet.

Den militære utbyggingen ga mange arbeidsplasser. Byens posisjon i NATO gjorde at Bodø fikk en stor tilstrømming av militært personell utdannet i USA. NATO, og da særlig USA, bidro også med betydelige økonomiske midler. Den amerikaniseringen av Norge som har funnet sted i etterkrigstiden, ble derfor særlig merkbar i Bodø. Men Bodø fikk også oppleve skyggesiden: Byens strategiske posisjon gjorde den til et prioritert mål for sovjetiske atombomber i tilfelle full krig.

Den kalde krigen som mentalitetshistorie

Historien om den kalde krigen er også en mentalitetshistorie. Hva gjorde den kalde krigen med menneskene som levde i skyggen av den? Hvilke virkninger hadde denne langvarige globale spenningstilstanden på vår kultur, vårt verdensbilde og vårt syn på oss selv og "de andre"? I den kalde krigens første fase, 1940- og 1950-tallet, ble virkeligheten ofte betraktet som svart-hvit. Verden ble oppdelt i "de gode" - oss, og "de onde" - dem. Frykten for fienden, det ukjente og bomben var sterk. I kjølvannet av frykten fulgte mistenksomheten. På begge sider av jernteppet ble det brukt store ressurser på å bygge forsvarsverker mot mulige fiender - både utenfor og innenfor egne grenser. Utrenskninger, McCarthyisme, avhoppere og Sibir ble begreper som preget vanlige menneskers bevissthet .

Frykten for "de andre" var med på å legge rammer for samfunnsutviklingen. Så kom motreaksjonene på slutten av 1960-tallet: Ungdomsopprøret - et opprør mot det etablerte samfunnssystemet og mot samfunnet skapt under den kalde krigen. Motstanden mot atomvåpen ble en viktig drivkraft i mange motkulturelle miljøer. Den kalde krigen ble på mange vis utgangspunktet for politiske og ideologiske strømninger med vidt forskjellig innhold. Den kalde krigens verdensbilde satte også tydelige spor i kunst og kultur. Spionene ble våre nye helter i mange filmer og bøker. De slemme gutta i amerikansk film hadde ofte trekk som kunne forbindes med Øst-Europa, mens de snille gutta var sympatiske individualister med amerikansk livsstil.

Det snakkes ofte om en amerikanisering av vesteuropeisk kultur. Vesteuropeere hentet ivrig impulser og ideer fra USA, mens kontakter med naboene i Øst ble innskrenket til et minimum. Motsetningene mellom Øst og Vest ble selvsagt ikke skapt utelukkende av den kalde krigen. "Øst er øst og vest er vest - og aldri skal de to møtes," sa en dikter alt på 1800-tallet. Den kalde krigen var imidlertid med på å forsterke og sementere dette bildet og innprente det i mennesker over hele verden.

Hvorfor bygge et museum over den kalde krigen i Bodø?
Bodøs sentrale posisjon i den kalde krigen er tidligere beskrevet. Denne posisjonen har vært avgjørende for byens vekst og utvikling. Et museum om den kalde krigen i Bodø vil ikke bli plassert i et vakuum. Museet - Kald krig-globen - skal knyttes til Norsk Luftfartsmuseum. Tilknytningen er naturlig på grunn av den kalde krigens betydning for luftfarten og vice versa. Det var på mange måter den teknologiske utviklingen innen luftfart som gjorde den kalde krigen virkelig global.

Bodø kommune stiller velvillig til disposisjon tilstrekkelig areal for Kald Krig Globen. Planene for Globen, arkitektonisk, teknisk og kostnadsmessig er lagt. Luftfartsmuseet har allerede noen av de mest sentrale gjenstandene som Globen skal romme og nasjonale og utenlandske museet bidrar stadig med mer.

Brosjyren om Kald Krig Globen er skrevet av Cand. philol Karl L. Kleve i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av: Direktør Kjell Magne Lutnes, Norsk Luftfartsmuseum Konservator Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum Formidler Bodil Nyaas, Norsk Luftfartsmuseum 1. amanuensis Svein Lundestad, Høgskolen i Bodø.