VELKOMMEN
OM MUSEET
BESØKSINFO.
UTSTILLINGER
NYHETER

 

HVA SKJER?
SKOLE /BARN
RESTAURERING
FORSKNING
DOKUMENTASJON
KONTAKT
SØK
 
Forskningssamarbeid
 
   
 
Forskningssamarbeid mellom Norsk Luftfartsmuseum, Luftkrigsskolen i Trondheim og Høgskolen i Bodø

Norsk Luftfartsmuseum, Luftkrigsskolen og Høgskolen i Bodø inngikk våren 2000 et forskningssamarbeid omkring et prosjekt med den overbyggende tittelen "Luftmakt og luftfart i nordområdene under den kalde krigen".

1. Forskningsområdet:

Både Luftkrigsskolen og Norsk Luftfartsmuseum ønsker å sette sterkere fokus på luftfartshistorisk forskning. Høgskolen er i tillegg spesielt opptatt av å øke sin kompetanse innen den kalde krigens historie. Under erkjennelsen av at alle tre institusjoner er relativt små, var det naturlig å søke et samarbeid om oppfyllelsen av denne målsetningen. Som fokus for samarbeidet ble ovennevnte overbyggende prosjekt valgt. I dette temaet ligger et vidt perspektiv som inkluderer de sikkerhetspolitiske og militære aspektene, med årsaker til og de samfunnsmessige konsekvenser av oppbyggingen av norsk luftforsvar og luftfart i perioden.


2. Forskningstradisjonen:

Den tradisjonelle forskningen innenfor området har vært dominert av de rent sikkerhets- og utenrikspolitiske aspekter. Forsvarets rolle har vært viet interesse i den grad det har bidratt til å belyse og forklare elementer av sikkerhetspolitikken. I første rekke har Forsvaret blitt sett i sammenheng med dets funksjonelle bidrag til henholdsvis avskrekking/beroligelse og integrasjon/skjerming.

Innenfor denne tradisjonen finner vi det som har blitt betegnet som "Seipskolen", der innfallsvinkelen til studiet har vært kampen mellom de ulike aktørene innenfor den politiske elite og byråkratiet. "Ettpartistaten" og "Toppfolkenes partnerskap" har vært henholdsvis Seip og Bulls karakteristika på det politiske regimet de første tiårene etter krigen. Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk har derfor blitt studert med hovedfokus på den innenrikspolitiske prosess, ikke sjelden med et utgangspunkt om en konspiratorisk og manipulerende beslutningsprosess, med en sterkest mulig grad av integrasjon i NATO som formål.

Den såkalte "Skodvinskolen" har en annen innfallsvinkel. Premissene for valg av politikk søkes forklart som et resultat av ytre omstendigheter. Norsk politikk betraktes i hovedsak som reaktiv, der målet er å finne den sikkerhetsmessige løsningen som er best innenfor de alternativene som bys.

En tredje innfallsvinkel, med inspirasjon fra Rokkan og den politiske sosiologien, har søkt å utvide perspektivet ved å trekke flere aktører inn i studiet av beslutningsprosessene. Interaksjonen mellom nærings- og arbeidslivsorganisasjoner, media og de politiske og byråkratiske institusjonene blir et viktig studieområde der handels- og økonomiske interesser gis større betydning for de valg som treffes innenfor de internasjonale rammebetingelsene.

I langt mindre, om i noen grad har perioden blitt studert ut fra et militærhistorisk perspektiv, der forsvarsmaktens historie settes inn i en bred nasjonal og internasjonal sosial, politisk og økonomisk sammenheng. I et slikt perspektiv vil målet være å få forståelse for de krefter som militærvesenets doktriner, organisasjon og aktiviteter gjennom en gjensidig interaksjon mellom militærvesenet og det sivile samfunn.

Mens den sikkerhetspolitiske forskningen har hatt hovedfokus på de politiske organenes adferd, motiv og beslutninger, har det som er skrevet omkring Forsvarets historie vært preget av en tradisjonell tilnærming der Forsvarets utvikling har blitt behandlet som i stor grad en autonom prosess der organisasjonens indre liv har stått i fokus og dannet premissene for forståelsen av utviklingsprosessene. Dette gjelder ikke minst Luftforsvarets historie.

Det finnes så langt ingen faghistorisk presentasjon av Luftforsvarets utvikling i periode fra 1945 og frem til i dag. Vi har imidlertid et antall deskriptive fremstillinger av forskjellige avdelingers og stasjoner historie. Disse fremstillingen er svært rike på informasjon - de inneholder et vell av fakta. De har imidlertid ingen ambisjoner om å sette Luftforvaret inne i en videre sosial og politisk sammenheng. Luftforsvaret har også fått plass i historiske monografier om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. I disse fremstillingen har Luftforsvaret stort sett blitt oppfattet i lys av de skiftende strategiske og geopolitiske forhold. Forklaringen er med andre ord preget av et endimensjonalt årsaks- og virkningsforhold.

Sammenhengene er imidlertid mer komplekse, og også knyttet til en rekke andre politiske og samfunnsmessige prosesser. Industrielle og distriktspolitiske hensyn samt "institusjonell rivalisering" mellom forsvarsgrener er determinanter som må tillegges vekt. I tillegg vil de politiske prosessene og politiske kulturer som beslutninger blir fattet innenfor, i seg selv ha betydning for de vedtak som fattes. De kalde krigen utgjorde en ramme som Luftforsvaret kunne utvikle seg innenfor. Men flere av de sentrale beslutningen som formet Luftforsvaret, kan bare forstås i lys av de politiske forbindelsen Luftforsvaret bygget opp under krigen og som siden ble utviklet. Den kalde krigen er ikke tilstrekkelig som årsaksforklaring, selv om den utgjør den rammen beslutningene ble fattet innenfor. I dagens sjargong er den kalde krigen det paradigmet som handlingen fant sted innenfor, men handlingen kan ikke forstås tilstrekkelig bare ved å peke på dette paradigmet.

Vår sentrale arbeidshypotese bør derfor være at den kalde krigen i seg selv var en ramme hvor moderniseringen av det norske samfunnet - både sosial og militær - kunne foregå innenfor. I ly av den kalde krigen vokste strukturene og utviklet politikken seg. Luftforsvaret viste seg i stand til å fylle en rekke roller, og for regjeringspartiet ble Luftforsvaret et militært verktøy med betydelig politisk potensiale.

Politiske og teknologiske hensyn, så vel som hensyn av mer generell innenrikspolitisk og utenrikspolitisk art, spilte sammen og påvirket Luftforsvaret på forskjellige måter til forskjellige tider. En fullstendig belysning av disse temaene vil utgjøre Luftforsvarets historie. En slik historie vil derfor også gi bidrag til forståelsen av utviklingen av viktige elementer ved det sivile samfunnet, ikke minst i nordområdene. Det skisserte samarbeidsprosjektet bør ha som mål å gi et bidrag til denne historien.


3. Kildesituasjonen:

Det er vel kjent at kildesituasjonen omkring Forsvaret under den kalde krigen er problematisk. Mye (mesteparten) av arkivstoffet er makulert. I tillegg er mye av det som omhandler siste del av epoken fremdeles gradert. Det er imidlertid gjort en del grundige søk av forfattere som har skrevet deler av norsk utenrikspolitikks historie, det pågående arbeidet om Forsvarets historie ved IFS, og ved hovedoppgaver/artikler ved Luftkrigsskolen. Etter hvert har også forsvars-historie fått en mer sentral plass i historiestudiene ved våre universiteter. Det er likevel ikke gjort systematiske søk i alle tenkelige arkiver, og oversikten over kildetilfanget er vanskelig tilgjengelig.


4. Konkretisering av prosjekt:

På denne bakgrunnen vil institusjonene, i første omgang Luftkrigsskolen og Luftfartsmuseet gjennomføre to konkret prosjekter innenfor rammen av det overbyggende:


A. Kildesystematisering

Dette prosjektet søker å skaffe en oversikt over kildesituasjonen. Her er det ønskelig å trekke inn både Institutt for Forsvarsstudier, Forsvarsdepartementet og de forskere som arbeider med bind 3 i Luftforsvarets historie. Formålet er å lage et notat med en samlet oversikt over kildesituasjonen. Denne oversikten skal i første omgang være en kortfattet, foreløpig fremstilling/bibliografi over tilgjengelig materiale - gi en samlet oversikt over kildesituasjonen, gjerne også med en oversikt over sekundærlitteraturen innen samme emnet. Notatet er tenkt å inneholde informasjon om utvalget av arkiver - hvor befinner det seg materiale om norsk luftmilitær historie/luftmilitære forhold? Hvor tilgjengelig er kildematerialet? Sortert/usortert - hvilken tilstand er kilde-materiale i? Hva slags arkivnøkkel? Åpent tilgjengelig arkiv, eller bare et lukket rom/arkivskap (eventuelt åpningstider og kontaktpersoner)? Hvordan få tilgang? Graderings situasjon - gradert/ugradert? Hvem har jobbet med innsamling og kartlegging, besitter materiale og kan gi ytterligere opplysninger til andre som tenker på å avlegge et spesielt arkiv et besøk?

Den sentrale arbeidsformen ved dette prosjektet vil være et seminar/workshop/rundebordssamtale i september 2000. Resultatet av seminaret vil bli samlet i et notat, det notatet som beskrives over. Notatet skal være ferdig til julen 2000. Notatet vil da forhåpentligvis kunne bli et meget nyttig hjelpe-middel for alle seminardeltagerne i deres videre forskning. Det kan også diskuteres på seminaret hvorvidt notatet bør bearbeides videre til offentlig publisering.

(Senere ønsker Luftfartsmuseet å gjennomføre et tilsvarende kilde
systematiseringsprosjekt, modellert etter dette, for sivil luftfart. Forhåpentligvis i samarbeid med Samferdselsdepartementet, Luftfartsverket, flyselskapene og det luftfartsrelaterte næringsliv)



B. Luftforsvaret som infrastrukturutbygger i Nord-Norge: case-studie Andøya

Prosjektet tar sikte på å gi en oversikt over utbyggingen av Luftforsvarets infrastruktur, i første rekke flyplasser. Denne utbyggingen sees i sammenheng med utbyggingen av den sivile luftfarten i samme område. Arbeidshypotesen er "Den kalde krigen som bidragsyter til nordnorsk bosetning? Luftforsvaret som infrastruktur-utbygger i nord under kald krig." Prosjektet velger ut Andøya som case-studie og modell for videre analyser - mulighet for å prøve ut forskjellige metodiske tilnærminger til en større studie. Andøya velges som start-case på grunn av det relativt rike kildetilfanget. Andøya har vært gjenstand for en relativt omfattende konsekvens-analyse utarbeidet av Forsvaret tidligere.

Flere perspektiver og innfallsvinkler kan velges. Men det tas i første omgang sikte på å gi prosjektet et moderat omfang, hvor ambisjonen ikke er større enn å forsøke å fremskaffe en overordnet forståelse for sentrale årsak - virknings-sammenhenger.

Karl L. Kleve, Luftfartsmuseet og Øystein Espenes, Luftkrigsskolen, utarbeider og gjennomfører prosjektet i perioden november - mars. Hovedarbeidsperioden vil dog bli i november og februar. Målsetningen vil være en artikkel.

Prosjektet støttes av Norges Forskningsråd.