VELKOMMEN
OM MUSEET
BESØKSINFO.
UTSTILLINGER

 

NYHETER
HVA SKJER?
SKOLE /BARN
RESTAURERING
FORSKNING
DOKUMENTASJON
KONTAKT
SØK

FLYALARM

En utstilling til minne om bombingen av Bodø,
27. mai 1940

Ved 18-tiden den 27. mai 1940 fløy tyske bombefly inn over Bodø for å bombe byen til ruiner. Fra lav høyde slapp flyene brann- og sprengbomber, og det ble skutt med mitraljøser. Angrepet pågikk i vel én og en halv time. Da de siste flyene forsvant, klatret folk opp fra kjellere og tilfluktsrom for å betrakte katastrofen. Heten fra brannen var fortsatt svært intens, og larmen fra den brennende byen voldsom. Over byen kunne de se en stor mørk røyksopp stige til værs. Det sto klart for dem alle at Bodø på uhyre kort tid var blitt forvandlet fra en levende småby til et rykende spøkelse. Heldigvis var de fleste innbyggerne allerede evakuert, slik at byen var bortimot
folketom da angrepet kom.

Under angrepet ble det sluppet anslagsvis to hundre sprengbomber og mer enn tusen mindre brannbomber. Det deltok 36 fly. 15 mennesker mistet livet, to av dem var britiske soldater. Praktisk talt hele det "gamle" Bodø som var bygd før 1. verdenskrig, brant ned. 420 hus ble ødelagt, av dem 380bolighus. Av byens ca 6300 innbyggere regner en med at mer enn 3700 ble husville. Under hele katastrofen var brannvesenet satt ut av spill, både fordi det manglet vann og fordi brannbilene ble ødelagt av mitraljøseild fra de tyske flyene.

Tyskernes flyangrep omfattet naturlig nok mål som kunne ha militær betydning. En provisorisk flyplass som britene hadde anlagt på Hernes, og Bodø kringkasting, var prioriterte bombemål. Havneanleggene ble også bombet. Men det som i samtiden sjokkerte mennesker i Bodø mest, var at sykehuset og andre sivile mål ble angrepet. Sykehuset hadde til og med et stort rødt kors malt på taket. Etter gjeldende internasjonal rett skulle sivile mål være beskyttet mot angrep - trodde man!

Allerede etter første verdenskrig spådde imidlertid fremtredende tenkere på kontinentet at neste krig ville bli en bombekrig. De forestilte seg at konflikter kunne vinnes smertefritt og hurtig ved hjelp av ny teknikk. Enkelte militære uttrykte et "aldri mer" til skyttergraver. Gjennom massive flyangrep mot forsvarsløse byer og industriområder så de for seg at kriger kunne vinnes på få dager. I 1937 ble sivile mål i den spanske byen Guernica bombet. Bruken av
bomber mot sivile mål ble trappet opp under krigen og kulminerte med atombombingen av Hiroshima og Nagasaki i august 1945.

Bombingen av Bodø - i likhet med flyangrepene mot Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Rognan, Fauske og flere andre småsteder i Norge - kan sees som eksempler på de endrede holdningene til bombing av sivile mål. Når
tyskerne med sine avanserte fly hamret løs på sivile mål i Bodø, var hensikten trolig å presse fram en hurtig norsk kapitulasjon. Tidsmomentet var viktig. Tyskerne satt fast ved Narvik, og dagen etter bombingen, den 28. mai, ble de jaget ut av byen av norske, polske, britiske og franske styrker. I Salten sto det fire tusen britiske, og tusen norske, soldater. Disse styrkene truet tyskerne som var på vei nordover mot Narvik. Ved å terrorbombe Bodø kunne tyskerne
håpe på en rask norsk kapitulasjon, og samtidig redde situasjonen ved Narvik. Det verken norske eller tyske militære visste, var at britene allerede den 24. mai hadde bestemt seg for å trekke seg ut av Nord-Norge. Hadde denne opplysningen vært kjent tidligere, hadde Bodø kanskje blitt spart for de voldsomme ødeleggelsene byen ble utsatt for!

Markeringen er blitt til i samarbeid med mellom Nordland fylke, Bodø kommune, Nordlandsmuseet, Krigshistoriske Gruppe Bodø (KGB).