|
Amerikansk, selvbygget sportsfly
Flymekaniker
Henrik Bjørnaa besluttet i 1981 å bygge en kopi av en
Spitfire Mk IXe i skala 5:8. Byggesett ble levert av Thunder
Wings i Scottsdale Arizona. Det var basert på
glassfiberarmert plast med forsterkning av karbonfiber.
Motoren var en V-12 Jaguar E-motor med 350 hk, modifisert for
bruk i fly. Instrumentering og cockpit er lagt så nær opp
til originalen som mulig. Under en hastighetsprøve på
Gardermoen i august 1995, der farten måtte være høy nok til
at halehjulet ble løftet fra bakken, gjorde et brått
vindkast sitt til at flyet lettet fra bakken. Gasshåndtaket
ble trukket tilbake, kanskje litt for brått. Flyet mistet løftet
på høyre vinge, høyre hjul slo i bakken, brøt sammen, og
havariet var et faktum. Luftfartsverket forlangte så
omfattende kontroll av flyet at det ikke var regningssvarende
å reparere det. Henrik Bjørnå overlot flyet til Norsk
Luftfartsmuseum i 1996. Her er det utstilt som et eksempel på
selvbygget fly. Flyet er merket slik museets originale
Supermarine Spitfire var merket 10.05.45, AH-V.
TEKNISKE
DATA
|
LENGDE:
|
6,5 m
|
VINGESPENN:
|
8,0 m
|
HØYDE:
|
1,8 m
|
MAKS. VEKT:
|
1300 kg
|
MAKS. HASTIGHET:
|
450 km/t
|
MAKS. HØYDE:
|
-
|
REKKEVIDDE:
|
1950 km
|
MOTOR:
|
Jaguar
V12,60° V;
350
Hp
|
ANDRE OPPLYSNINGER:
|
|
|
|