VELKOMMEN
OM MUSEET
BESØKSINFO.
UTSTILLINGER

 

NYHETER
HVA SKJER?
SKOLE /BARN
RESTAURERING
FORSKNING
DOKUMENTASJON
KONTAKT
SØK

Krig - det historiske bildet


Bodø anno 1936
Den 8. april forlot størstedelen av den tyske marine sine trygge havner i Nord-Tyskland og seilte nordover. Ingen visste hvor skipene skulle, men de færreste trodde at Norge var målet. Kanskje var det et forsøk på å slå seg ut i Atlanteren?
Men det ble etter hvert klart at skipene skulle til Norge. 9. april ble det landsatt tropper ved flere norske byer. Det dristigste var Narvik. I Oslofjorden ble krysseren Blücher senket. På den måten kom den norske regjeringen og Kongen seg unna. Men i løpet av kort tid var de største byen i Sør-Norge okkupert av tyskerne.
Men i Nord-Norge tok det lengre tid før tyskerne kom. Det var bare i Narvik at de forsøkte seg på en direkte aksjon. Men norske styrker, etter hvert forsterket med både engelskmenn, franskmenn og polakker forsvarte seg godt. Så godt at tyskerne etter hvert måtte trekke seg ut av byen. Først da de allierte styrkene trakk seg ut, og Norge ble stående igjen alene, klarte tyskerne å erobre byen. Da var vi kommet helt til juni 1940.
I Bodø tok det lengre tid før man fikk skikkelig føling med krigen. Men allerede samme dag som tyskerne angrep Norge begynte byen å forberede seg på krig. Det ble nedsatt et evakueringsutvalg, og Bodøs innbyggere ble oppfordret til å evakuere byen. Byens myndigheter fryktet at man etter hvert ville bli utsatt for krigshandlinger. Det man fryktet mest var flyangrep. Alle hadde hørt om de forferdelige konsekvensene av slike angrep i Spania og Polen.
Bodøs politistyrke på 7-8 mann måtte økes, og det ble derfor utnevnt hjelpepoliti. Alle byens vinduer måtte tildekkes etter mørkets frembrudd. Folk ble oppfordret til å rydde loftene for brennbare saker og klistre papirstrimler på innsiden av vinduene for at lufttrykker fra eventuelle eksplosjoner ikke skulle blåse glassplinter inn i huset. Sand skulle fylles i sekker og stables foran kjellervinduer som vern mot bombesplinter. Det ble opprettet et vaktkompani på 120 mann til å bevokte offentlige bygninger, banker, havneområdet, post og telegraf. Brannvesenet opprettet seks under-brannstasjoner på forskjellige steder i byen.
Allerede den 10. april fløy de første tyske flyene over Bodø på vei mot Narvik, og etter hvert ble dette et hyppig syn. Det medførte stadige flyalarmer. Men Bodø hadde ingen luftvernsirene, så man ringte med kirkeklokkene når det kom melding om at fly nærmet seg. Dette satte fart i evakueringen. 12.-13. april stengte skolene. I midten av april hadde halvparten av Bodøs befolkning evakuert til hytter på Nordsia, gårder på Tverlandet, ja alle steder hvor det kunne huses folk. Mange vendte ikke tilbake før etter krigen.

Evakuering fra Bodø: Familien Isaksen, med to voksne og syv barn gikk til Valnesfjord

I april og første halvdel av mai lå en gryppe ungdommer på saltfjellet og måket snø for å holde veien over fjellet åpen.
Søndag 5. mai kom det første tyske bombeangrepet. 2 britiske flybåter hadde nettopp landet på havna i Bodø. De bragte med seg mannskaper fra RAF (det britiske flyvåpenet) som skulle lede byggingen av en provisorisk flyplass i Bodø. Begge flyene ødelegges av de tyske bombene. Dagen etter, 6. mai, kom det flere bombefly og bombet et norsk vaktskip og et marinefly. En person omkom.
Da pakket flere av byens kjøpmenn ned sin varebeholdning, eller deler av den, og kjørte den ut av byen.
Etter et opphold kom de tyske bombeflyene tilbake 20. mai. Da hadde i mellom tiden en luftvernsirene ankommet, sterkt forsinket. Norges Bank, Storgaten 8 og Sandgaten 2 og 4 blir truffet av brannbomber denne dagen. Forsøkene på å slukke brannene ble vanskelig. De tyske flyene kom nemlig tilbake og beskjøt brannfolkene med maskingevær.
Siden gikk det slag i slag: Onsdag 22. mai: en britisk avdeling ved Rensåsen ble bombet. Flere ble drept og skadet. I Storgaten 37 meldes det om brann. En to kilos stein var blitt slynget fra Rensåsen og omkring 500 meter gjennom luften. Den gikk gjennom taket og ned i 2. Etasje hvor den traff en kokeplate som gikk i gulvet og antente brannen.
24. mai: et hus i Breivika blir truffet av en brannbombe. Søndag 26. mai: tre britiske jagerfly, Gloster Gladiator, landet på den nye flyplassen. Etter opptanking skulle de ut på tokt, men den ene flygeren var riktig uheldig og havarerte ved enden av rullebanen. De to andre klarte å komme seg opp og fløy til Saltdal hvor de skjøt ned tre tyske transportfly.
På denne tiden trakk de fleste britiske styrkene i Salten seg ut av Bodø sjøveien. På det meste hadde det vært 4000 soldater her. Fylkesmannen og politimesteren i Bodø ble da enige om å erklære Bodø som "åpen by" i håp om å unngå flere bombeangrep. Å være åpen by betød at man ikke ville delta i krigshandlinger. På denne tiden var det igjen omkring 1500 mennesker i Bodø.

Mandag 27. Mai:
Kl. 08.00: tyske fly peprer Bodø med maskingevær og slipper bomber mot radiomastene ved Bodøsjøen. Den ene masten faller.
Flere forretningsmenn i sentrum snakker sammen om formiddagen. De har alle en følelse av at "det ligger noe i luften", og blir enige om å stenge butikkene og komme seg ut av byen.
Kl. 17.30: radiomastene på Hernes bombes. NRK blir ikke truffet, men tre hus i nærheten brenner ned.
Kl. 17.55: Hovedangrepet begynner. 37 tyske bombefly, Heinkel 111 og JU-87 Stuka kom i bølger innover byen med noen minutters mellomrom. Angrepet varer i to og en halv time. Sprengbomber forårsaker brudd på vannledningene på tyve forskjellige steder og gjør slokningsarbeid umulig. Sykehuset blir truffet av to 250 kilos bomber og et ukjent antall brannbomber. Hele loftsetasjen og deler av 3. etasje brenner. De 142 pasientene pluss leger og pleiere blir evakuert til Rønvik Asyl (NPS) under angrepet, uten at noen blir skadet.
Politi, hjelpepoliti og brannmenn redder flere hus fra flammene ved å fjerne gjerder og trær som kunne spre brannene. Likevel, etter en foreløpig opptelling finner byingeniørens folk kratere etter 205 sprengbomber, hvorav mellom 25 og 30 inne på sykehusområdet. Av de ca. 1500 personene som befant seg i Bodø da bombingen startet, mistet 15 livet. 2 av dem var britiske soldater.

I tiden frem mot 27. mai hadde de tyske landstyrkene gradvis kommet nærmere Bodø. Samtidig trakk britene seg gradvis ut av Norge for å forsvare seg nærmere hjemmet: Frankrike og BeNeLux-landene ble angrepet av Tyskland fra 10. mai. Bombingen av Bodø må nok ses i lys av at byen var strategisk viktig for tyskernes mulighet til å komme videre nordover, og nordmenns og briters mulighet til å stoppe dem. I Salten stod det som nevnt på det meste 4000 britiske soldater, en flyplass ble anlagt i Bodø og her var gode havneforhold til å motta forsterkninger sjøveien. I tillegg gikk det dårlig for tyskerne i Narvik. De tyske troppene var isolert og på vikende front overfor nordmenn, briter, franskmenn og polakker. Et hevnmotiv kunne dermed tenkes å spille inn. Det er ikke umulig at man ved å bombe en by som aktivt deltok i krigsinnsatsen, ønsket å markere hva det ville kunne innebære.
1. juni inntok de første tyske troppene Bodø.
Stort Bilde
Finnes det noe brukelig her?
Stort Bilde
Gatebilde fra Bodø under krigen. Slik så byen ut hele krigen. Noen tomter ble ryddet og noen brakker satt opp. Men byen bevarte sitt "ruinerte" preg hele krigen igjennom.

Tilbake til innholdsfortegnelsen