VELKOMMEN
OM MUSEET
BESØKSINFO.
UTSTILLINGER

 

NYHETER
HVA SKJER?
SKOLE /BARN
RESTAURERING
FORSKNING
DOKUMENTASJON
KONTAKT
SØK
 
UTSTILLINGER
 
   
Temaer > Materialer, motorer og konstruksjoner

Lav vekt og høy styrke er avgjørende ved flykonstruksjon. De første flyene var laget av tre, pianotråd og bomullsduk. Dette ga høy styrke og lav vekt. Også tynnveggede stålrør ble brukt, både sammen med tre og i fagverkskonstruksjoner.

Tyskeren Hugo Junker begynte i 1910 å interessere seg for helmetallfly. I 1919 ble hans første helmetallfly, Junker F-13, satt i produksjon. Materialet var "Duralumin", en patentert herdbar aluminiumslegering. Flyet hadde selvbærende vinger uten utvendige stag. Junker utnyttet også platekledningen, ved å lage bølget overflate, ble platen stivere. 
Se bilde til høyre på Junkers Ju-52 fra utstillingen.


En ny trend i flykonstruksjonen kom med Douglasfabrikkens DC-2 i 1933. Det var et helmetallfly (aluminium) med sirkulært tverrsnitt på skroget, kledd med plane plater. DC-2 var forløperen til det berømte DC-3. De samme prinsipper anvendes i dagens konstruksjoner. Nyutviklede materialer har gjort det mulig å oppnå nye, sterke konstruksjoner. Dette er viktig når tykkelse og komplisert fasong er avgjørende. En interessant konstruksjon er "honeycombe"-utførelse, der man limer plater på begge sider av en kjerne utformet som bikake. Det er samme metode som i moderne ski.
 

Flymotorer

"Hjertet" i et fly er motoren, i enhver type, størrelse og utførelse. Gjennom hele den første halvdelen med motorisert flyging gjorde ikke bare forbrenningsmotoren flyging mulig, men, med stadig økende styrke, pålitelighet og brennstofføkonomi, bragte den flygingen frem som en viktig faktor i samferdsel og verdenshandel.
 

I 1950-årene nådde stempelmotor-perioden i flygingen sitt høydepunkt med motorer som ga 180 ganger effekten av den første Wright motoren. Den mest effektive stjerne-motoren var Pratt Wasp Major på 3800 hk! Den hadde 28 sylindrer i fire rader og var luftkjølt. Etter dette ble stempelmotoren, i hvertfall i større fly, akterutseilt av gasturbinen, eller jetmotoren, som den populært ble kalt. Pionerer som engelskmannen Frank Whittle og Hans Ohein i Tyskland på 1940 tallet, ble gitt muligheten til en teknologisk revolusjon under den andre Verdenskrigen. De bragte verden inn i jetalderen.

I 1948 fløy det første jet-passasjerflyet, De Havilland Comet. Flyet bragte samferdselen et langt stykke videre. Neste store sprang videre kom med det første overlyds passasjerflyet Concorde på 1970 tallet.


En stjerne/stempel-motor, Pratt/Whitney 1340. Akkurat denne motoren ble brukt i ambulanseflyet "Finnmark". Dette amfibium-flyet var konstruert av norske Birger Hønningstad.


Utviklingen innen jetmotorer har gått raskt. Mere skyvekraft, større hastigheter og bedre brennstoff-økonomi har vært viktige mål. I de siste årene har heldigvis også mer og mer støysvake motorer blitt prioritert. Turboprop motoren har også gjennomgått en kraftig utvikling. (Turboprop=jetmotor som driver en propell via en gearboks) Disse motorene egner seg godt til mellomdistanse og kortbane flytyper.
 
 
Motorutstillingen består av følgende motorer:
  • Warner Super Scarab
  • Klimov 105 P
  • Ranger 6-440
  • De Havilland Goblin III
  • Bristol Perseus XII
  • General Electric J85-GE-13
  • Lycoming O-435 6-cyl. motor m/rotoroppheng til Bell-47
  • Rolls Royce O-200 


Andre utstilte motorer:

  • Pratt & Whitney Wasp R-1340-AN-1 (Junkers 52/3m)
  • Prat & Whitney Wasp R-1340-AN-1 m/cowling og 3-bladet propell
  • Pratt & Whitney Double-Wasp R-2800
  • Juno 211F
  • Rolls Royce Merlin
  • Pratt R-1830-92
  • General Electric J-79 OEL-7
  • Allison J35-A-29
  • Lycoming O-435 A
  • Ranger 6-440-C5
  • Continental C90-12F
  • Lycoming T53-L-11

Tilbake